Kort 1:
Sagnet om Storfuglen

En gang for lenge, lenge siden slo en kjempefugl seg ned på Státtájåhkkå, det fjellet som også heter Stetind. Fuglen bygde reir der av busker, tynne tømmerstokker og til og med småbåter som den hentet opp fra fjorden. Da ungene var klekket ut, tre i tallet, var verken folk eller fe trygge for kjempefuglen.

Kort 2:
Ungene trengte store mengder mat, og bare det beste var godt nok for fuglen.
I Våssjå bodde en gammel same som måtte se på at kjempefuglen røva både geit og sau fra ham uten at han fikk has på den.
Han nådde den verken med pil eller øks.

Kort 3:
Men så fant mannen råd. Han tok det største saueskinnet han hadde i redskapshuset, leita fram kjelen, flintstein og fyrstål og passelig med mat.
Alt dette la han i ryggsekken sammen med det lengste tauet han hadde i naustet.
Ute på vollen sydde han seg inn i saueskinnet og la seg til å vente.

Kort 4:
Det gikk ikke lange stunda før kjempefuglen kom og hogg klørne i skinnet.
Så bar det til værs,
og straks fuglen hadde sluppet mannen ned til ungene i reiret, segla den utfor fjelltoppen for å røve enda mer mat til ungene sine.

Kort 5:
Da skar mannen seg ut av skinnet, gjorde opp ild og satte fyr på reiret.

Kort 6:
Storfuglen så at reiret brant, og han fylte vingene med sjøvann. Tre ganger kom storfuglen settende med vingene fulle av vann som han drev over varmen.

Kort 7:
Men den tredje gangen fløy han så nær at det tok fyr i vingene, og kjempefuglen ramlet nedover fjellsiden.

Kort 8:
Nå ville mannen koke maten sin.
Men da han fylte vann i kjelen i tjernet like bortenfor reiret, ble vannet til det reineste gull.
Så fylte han sekken med gullet og begynte nedstigningen.

Kort 9:
Nå var tauet godt å ha, og han kom seg velberga ned med gullet.
Kjempefuglen så de aldri mer.

Kilde: «Lulesamiske eventyr og sagn» av Torbjørn Storjord19??.

Noen ord og setninger er forenklet og modernisert tilpasset bruk i barnehage og skole.