«Ja, nå har jeg ikke annet å gi deg,»sa nordavinden, «enn den gamle kjeppen som står borte i kroken; men den er slik at når du sier: «Min kjepp, slå på!» så slår den, til du sier: «Min kjepp, stå still!»

Gutten takket for kjeppen og gikk sin vei.Da veien var så lang, gikk gutten inn til gjestgiveren også denne kvelden, men nå forsto han hva som hadde skjedd med duken og bukken,