Stallo 58

«Skaff dere lydige barn. Ikke la dem være ute og ake kjelke på julaften. De må sitte inne og øve på tall og bokstaver slik…

Stallo 57

Dette syntes foreldrene hørtes så bra ut at de slapp Stallo fri. Stallo ristet seg litt før han med skarp stemme sa:

Stallo 56

Stallo ble vettskremt, han begynte å gråte og be for sitt liv: «Slipp meg løs, og jeg vil fortelle hva dere må gjøre for at…

Stallo 55

«Endelig har vi klart å fange deg, Stallo. Dette er slutten for deg, og du kan selv få bestemme hvordan det skal skje. Vil du…

Stallo 54

Foreldrene og resten av slektningene som bodde i huset, kastet seg over Stallo og bandt han. Så sa de:

Stallo 53

Da åpnet Stallo døra til stua, slengte gutten på gulvet og sa til foreldrene: «Her er gutten deres. Jeg har ikke gjort han noe vondt,…

Stallo 52

«Nei, Stallo, jeg vil ikke, jeg vil ikke!» Stallo hysjet på ham og ba han være stille, men gutten bare fortsatte.

Stallo 51

Stallo åpnet døra og bar gutten inn i gangen. Med det samme de kom inn i gangen, tok gutten til å rope:

Stallo 50

«Far min er » begynte gutten, uten å åpne døra.

Stallo 49

Stallo måtte bære gutten fram til huset hvor han bodde. Han ville ha gutten til å gå stille og rolig inn, men det ville ikke…

Stallo 48

«Nei, jeg vil ikke,” svarte gutten. Han begynte å mumle: ”Far min er……»

Stallo 47

«Nå kan du vel gå resten av veien selv,» sa Stallo.

Stallo 46

«Nei, jeg vet ikke veien hjem,» svarte gutten, selv om det var løgn. Stallo måtte bare springe videre med gutten på ryggen. Over stokk og…

Stallo 45

Snart nærmet de seg guttens hjem. «Herfra kan du gå selv,» sa Stallo.

Stallo 44

Stallo orket ikke å høre mer, men slengte sekken på ryggen igjen og sprang videre.

Stallo 43

«Far min er en fryktet trollmann, mor mi er en fryktet heks……»

Stallo 42

Stallo var ikke sen å ta gutten, putte han i sekken og løpe bort fra huset så fort han orket. Han løp helt til han…

Stallo 41

«Forsvinn med denne trollgutten. Før ham dit du tok ham!»

Stallo 40

Det siste ropte han så høyt at håret til Luhtat sto rett opp. Nå ble Stallo redd og begynte å skjelve. Luhtat var helt skrekkslagen,…

Stallo 39

«Far min er en fryktet trollmann, mor mi er en fryktet heks, hele familien er av trollfolket, men størst av alle, det er jeg.»

Stallo 38

Da Stallo og Luhtat kom tilbake, tok de fram noen store kniver som de begynte å slipe. Gutten ble ikke redd, men hentet fram sin…

Stallo 37

Etter en stund kom han tilbake med det samme spiddet. Han lot som det var et nytt spidd og ga det til Stallo. De to…

Stallo 36

Stallo syntes spiddet var dårlig. Han ga det videre til Luhtat for å høre hennes mening. Hun ville heller ikke ha det. Gutten ble bedt…

Stallo 35

Så sendte han gutten ut i skogen for å lage spiddet han skulle grilles på. Gutten gjorde som Stallo sa, og kom tilbake med et…

Stallo 34

«Hm! Ganske fett kjøtt. La oss grille ham på spidd.»

Stallo 33

Stallo kom ned fra taket, men forsto ikke hvorfor barna var blitt til stein. Da han fikk øye på gutten, grep han tak ham og…

Stallo 32

Gutten som datt i gryta, hoppet ut med kniven i handa og satte seg til å vente for å se hva som nå kom til…

Stallo 31

«Slutt å kaste ned stein. Alt kjøttet er borte, kun en liten guttunge er igjen, og han blir vel borte han også!»

Stallo 30

Han ventet litt, og så ristet han sekken en gang til. Nå falt gutten ned. Luhtat ropte igjen til mannen sin:

Stallo 29

«Ta en større gryte da, ta den store kobbergryta!»

Stallo 28

Stallo hørte ikke hva kona ropte. Han trodde hun sa at gryta var full, så han svarte henne:

Stallo 27

Luhtat ropte sint: «Du dumme mann, du har ødelagt hele middagen! Hvor er kjøttet? Hvor er barna? Det er bare stein her og ingenting annet!».

Stallo 26

Stallo åpnet sekken, ristet den, steinene falt ut og ned i skorsteinen og rett i gryta med stor kraft. Kroken som gryta hang i, ble…

Stallo 25

Luhtat hentet ei gryte som hun fylte med vann. Deretter hengte hun gryta opp i en krok over grua og ba han kaste ned kjøttet.

Stallo 24

«Sett ei stor gryte med vann på grua. Jeg har mye kjøtt som skal kokes!» ropte Stallo.

Stallo 21

Da han kom hjem, klatret han opp på taket. Han kikket ned i skorsteinen og ropte til Luhtat, kona si:

Stallo 20

Det var med nød og neppe han klarte å komme seg hjem med den tunge børa.

Stallo 19

«Å, så tunge dere er. Men dere er jo mange barn i sekken!».

Stallo 18

Stallo slengte sekken på skulderen og gikk videre. Han hadde ikke gått lenge før han begynte å jamre seg:

Stallo 16

Stallo kom uthvilt tilbake og spurte: «Er dere fremdeles der?»

Stallo 15

Gutten som hadde skåret opp sekken, ba alle om å hente stein som de la inni sekken. Da sekken var nesten full, hoppet han selv…

Stallo 14

Gutten tok sysakene, og skar hull i sekken med kniven sin. Alle barna falt ned på bakken med et dunk.

Stallo 13

Og det var det. Ei av jentene hadde både nål og tråd i en liten skinnpose hun bar i lomma.

Stallo 12

Da var det en av de yngste guttene som spurte: «Det er vel ikke noen av dere som har sysaker med dere?»

Stallo 11

«Stallo vil spise oss!» hvisket en annen tilbake.

Stallo 10

”Hva kommer til å skje med oss?” sa en av de.

Stallo 9

Tiden gikk. Stallo var dradd sin vei, og barna lå i sekken som hang på greina. Alle barna var redde, og de minste gråt.

Stallo 8

Han hengte sekken sin på ei grein og sa: ”Sov nå, barn, jeg drar til skogen bak de fire innsjøer for å hvile.” Så dro…

Stallo 7

Stallo knyttet igjen sekken og slengte den over skuldrene. Så la han i vei hjemover. Han gikk og gikk, men det var mange barn i…

Stallo 6

Men etter en stund kom Stallo fram med den store skinnsekken sin som han plasserte nederst i bakken. Da barna kom akende nedover, bar det…

Stallo 5

Da barna kom nær nok, kastet han trolldom på dem og sa: «Bare fortsett å ake, barna mine. Jeg skal fange dere!» Guttene og jentene…

Stallo 4

Barna ropte at de bare skulle ake en gang til. Månen lyste opp landskapet, men i skyggene like i nærheten av bakken lå Stallo og…

Stallo 3

Og ganske riktig, etter en stund sa mødrene deres: «Kjære barn, månen står allerede høyt på himmelen. Det er natt og på tide å legge…

Stallo 2

I ei bygd langt, langt borte var det noen barn som lekte ute i akebakken og hadde det så fint. Det var julaften og månen…