Arkiver: Skomakeren Dratewka

Da heksa så dette, forvandlet hun seg til en svær fugl på en-to-tre, flakset med vingene og fløy ut i verden gjennom det åpne vinduet.…

– Å, du snilleste! Du har frelst meg!

– Hun er den rette, ropte Dratewka, og løp bort til den siste jomfruen i rekken. Jomfruen spratt opp, rev av seg sløret og kastet…

Ikke før hadde han tenkt ferdig, så fikk han øye på en sverm av bier som fløy inn gjennom vinduet. De summet rundt omkring i…

Skomakeren tenkte bedrøvet for seg selv: – Å nei, å nei, min siste time er kommet.

Heksa sa så: – Hvem jomfruen i tårnet er, du gjette må, ellers skal du hodeløs gå! Dratewka så på jomfruene lenge og vel. Hvem…

– Gylden nøkkel, gylden port, er det du eller jeg som flyr bort? Heksa befalte Dratewka å følge etter seg sju hundre og syttisju trappetrinn,…

Heksa ble veldig forundret, men viste det ikke. Hun sa bare:

– Vær ikke bekymret, min gode venn. Vi har funnet gullnøkkelen. Dratewka takket andriken og løp av sted til heksa med nøkkelen.

Det suste i sivet, endene svømte ut på sjøen. Det boblet i vannet, fiskene dykket ned i dypet. Det gikk en lang stund, men langt…

– Vær ikke bekymret, min gode venn. Alle endene skal dykke og alle fiskene lete etter nøkkelen for deg.

– Jeg må finne gullnøkkelen som jomfruen mistet da hun badet. Finner jeg den ikke før soloppgang, vil heksa rive hodet av meg.

– Hva trenger du, min gode venn?

Dratewka gikk så bort til de to store sjøene. Han stanset opp ved demningen og lurte fælt på hvordan han skulle greie å finne nøkkelen.…

– Jomfruen mistet en gullnøkkel i sjøen. Før soloppgang du finne den må, ellers skal du hodeløs gå!

Da det grydde av dag, åpnet heksa glad og fornøyd de sju dørene. Hun var klar til å rive av hodet av enda en frier.…

Brått hørte han en lyd; det var noe som summet langs veggen ved vinduet. Lyden kom nærmere og nærmere – tusener på tusener av maur,…

– Så svær en sekk! Sandkorn for seg, valmuefrø for seg… Her er det arbeid for et helt år, fra vår til vår, og heksa…

– Her har du en sekk med sand og valmuefrø. Før soloppgang du skille dem må, ellers skal du hodeløs gå! Heksa gikk ut og…

Heksa slapp ham inn på slottet, førte ham gjennom sju dører inn på et kammers med jerngitter foran vinduet, og sa:

– Ja, jeg vil jammen prøve! sa Dratewka.

– To oppgaver og en gåte du løse må, så skal du jomfruen få!

– Jeg vil gifte meg med jomfruen i tårnet.

– Hvem er du? Hvorfor banker du på?

Dratewka sto på sitt: – Jeg skal gå dit og prøve meg. Skomakeren gikk bort og banket på slottets port. Heksa kom ut og spurte…

– Gjevere friere enn deg har prøvd seg: riddere, hertuger og kongssønner. Ingen av dem klarte å utføre oppgavene eller løse gåten. Heksa var ikke…

Men Dratewka sa igjen: – Men kanskje jeg skal forsøke likevel.

– Ikke vær så dristig, din dumrian! Har du ikke livet kjært? Enhver som prøver uten å lykkes, vil miste hodet.

– Kanskje jeg skal forsøke, sa Dratewka.

– Men gifte seg med henne får bare den som klarer å utføre to oppgaver og løse en gåte.

Utenfor slottet sto folk og pratet: – Å, bare noen kunne gifte seg med jomfruen i tårnet, da ville hun bli satt fri.

Dratewka vandret langt og lenger enn langt, helt til han kom til et land langt borte. I dette landet lå det et slott, og på…

Dratewka smilte og tenkte for seg selv: – Hvordan vil jeg kunne ha nytte av dere? Skolæret kan dere ikke sy for meg, en hæl…

-Takk, du gode mann, for at du ikke tok livet av oss, men gjorde oss mette. Er du noen gang i nød, vil vi komme…

Og så tok skomakeren til å kaste brødsmuler i vannet. Endene svømte fram fra sivet, spiste opp hver brødsmule, og undret seg over denne ukjente,…

– Vær ikke redde, små ender. Jeg vil ikke skade dere, jeg vil bare glede meg over hvor vakre dere er. Jeg vil ikke drepe…

Det gikk både vinter og vår. Dratewka vandret langsmed en lang demning mellom to store innsjøer hvor det svømte villender. Da villendene så Dratewka, tok…

Igjen smilte Dratewka, bukket og gikk videre.

-Takk, min gode mann. Er du noen gang i nød, vil jeg komme og hjelpe deg.

Da dronningbien så dette, viste hun seg i huleåpningen og sa:

Det gikk både vinter og vår. En dag var Dratewka igjen ute på vandring gjennom grønne og fagre skoger, og igjen så han at noen…

Skomakeren smilte. Hva kunne disse ynkelige maurene hjelpe ham med? Han bukket og gikk videre.

– Takk, min gode mann. Er du noen gang i nød, vil vi komme og hjelpe deg.

Da maurdronningen så dette, stilte hun seg opp på toppen av maurtua og sa:

En dag vandret Dratewka gjennom en svær skog. Rett som det var så han ei ødelagt maurtue under et grantre. Den måtte ha blitt ødelagt…

Det var en gang en ung skomaker som het Dratewka. Han var veldig fattig, ja, så fattig at han bare eide det han sto og…

Skomakeren Dratewka