Brått hørte han en lyd; det var noe som summet langs veggen ved vinduet. Lyden kom nærmere og nærmere – tusener på tusener av maur, ja, så mange at det var rent uråd å telle dem, marsjerte inn gjennom jerngitteret.
Dratewka spratt opp, tømte sekken med sand og valmuefrø ut på gulvet. Maurene tok til å jobbe iherdig, alle som en. De bar valmuefrø til høyre, sandkorn til venstre. Før midnatt hadde de skilt valmuefrøene og sandkornene fra hverandre.
Igjen summet det langs veggen. Maurene marsjerte tilbake til skogen. Dratewka ble glad, plukket opp den tomme sekken, la den under hodet som ei pute og sovnet.