Når man arbeider med eventyr for barn, vil visualiseringsmateriell selvfølgelig være til stor hjelp for å skape forståelse, til å huske handlingen og til å holde fortellingen fast. Med Troll i ord har vi utviklet materiell som spesifikt tar hensyn til dette. Fortellekortene er en avbildning av innholdet som gir barna visuell støtte når de selv skal fortelle.
At barna får møte samme eventyr, at de forstår og kan forholde seg aktiv til innholdet, har den gevinst at eventyret gir barnegruppa en felles referanseramme. Barna kan bruke tematikken i samtaler og i lek. I rolleleken vil alle forstå hva det vil si å være den ene eller den andre karakteren fra eventyret, og slik kan alle barna være med på forhandlingen om hvem de skal være og hvordan de skal utføre de ulike rollene.

Innhold i ein tekst blir lettere forstått når det blir konkretisert. Konkretene gjør språklæring enklere, referenten er til stede i den fysiske konteksten og kan dermed «holde fast innholdet». Pedagogen blir gjort bevisst hvordan han/hun kan skape aktiviteter med økende vanskegrad. Lærarveiledningen oppfordrer til bevissthet om barnas språkutvikling og gir prinsipper for hvordan dette kan dokumenterest.

Troll i ord gir den voksne mulighet til å arbeide systematisk med ulike vanskegrader i kommunikasjon med barn. Konkrete gjenstander, bildekort og annen visuell støtte skaper en kommunikasjon der det en snakker om, er til stede i felles, fysisk kontekst. Og motsatt, fravær av konkreter og bilder gjør kommunikasjonen utelukkende avhengig av det verbalspråklige (i kombinasjon med kroppsspråket).

Når figurene er til stede i den felles, fysiske konteksten, vil barna kunne se hvilke språklige uttrykk den voksne bruker for å vise hva som skjer med dem. Når gutten går til Nordavinden, viser den voksne dette med å flytte på treklossen som representerer gutten. Slik blir språkbruken kontekstualisert – noe skjer «her og nå». Når barnet selv skal fortelle ved hjelp av trefigurene, kan det støtte seg til dem ved å peke på dem, holde dem, føre dem hit og dit og samtidig bruke språket – i større eller mindre grad – til å fortelle hva som skjer. Figurene og fortellekortene gjør det lettere å fortelle og forstå selve handlingen i eventyret.
Uten figurene blir språkbrukssituasjonen mer komplisert. Da foregår kommunikasjonen utelukkende ved hjelp av språket, uten støtte i figurer eller bilder på kortene. I tillegg til disse to typene kommunikasjon er det en annan dimensjon som virker inn på vanskegraden, nemlig det man snakker om, selve temaet. Er det kognitivt enkelt eller kognitivt krevende? Det er langt mer komplisert for barna å snakke om hvorfor eller hvordan noe skjer, skjedde eller kommer til å skje i forhold til for eksempel å snakke om fargen på figurene. Det same gjelder om man filosoferer og reflekterer over tema som det ikke finnes entydige svar på – dette er langt mer kognitivt kompliserte tema å snakke om. For eksempel er det relativt enkelt å beskrive noe, mens det er vanskeligere å forklare eller begrunne noe. Pedagogen Jim Cummins er opptatt av dette skillet mellom kontekstavhengig og kontekstuavhengig språkbruk, sam skillet mellom kognitivt krevende og kognitivt enkel oppgave. (Cummins, 1984)

Troll i ord kan brukes både til strukturerte og ustrukturerte aktiviteter. Den voksne kan arbeide systematisk med eventyret som tekst, med begrepslæring og ordforråd, med samtaler omkring faktiske hendelser og problem barnet skal være med på å diskutere og løse. Her kan den voksne gi barnet trening i å delta i samtaler med ulik vanskegrad og skape oppgaver med kognitive utfordringer der fantasi og problemløsning stimuleres. Dette blir konkretisert i form av en lærerveiledning som følger med ved kjøp av språkeskene.